Som et generelt utgangspunkt vil arvereglene i landet der avdøde bodde fast på dødsfallstidspunktet som oftest legges til grunn for fordelingen av arven etter avdøde. Dette gjelder også i de fleste tilfeller der avdøde er en norsk statsborger bosatt utenfor Norge. Det finnes imidlertid enkelte unntak i form av land hvor statsborgerlandets rett kan eller må legges til grunn. F. eks vil arvingene etter en norsk statsborger bosatt i et annet nordisk land i visse tilfeller kunne kreve at boet fordeles etter norske arveregler. Et annet eksempel er der hvor en norsk statsborger i sitt testament har bestemt at norske arveregler skal gjelde og landet avdøde var bosatt i respekterer denne typen testamentariske bestemmelser.

Innen de Nordiske landene samt innen EU og enkelte land andre land vil en person med norsk statsborgerskap ha muligheter til å bestemme hvilke arveregler som skal gjelde ved hans bortgang, i enkelte land vil avdøde også kunne bestemme hvilket land som har skal ha jurisdiksjon for dødsboskiftet - med andre ord hvilken myndighet som skal sørge for og gjennomføre det praktiske dødsboskiftet. Det er imidlertid viktig å være seg bevisst at handlingsrommet kan variere betydelig fra land til land. Som nordmann bosatt i utlandet kan det derfor være lurt å rådføre seg med en lokal så vel som en norsk advokat, hvis man er i tvil om hvilke arveregler som vil gjelde ved ens bortgang eller hvis man har klare preferanser for hvilke arveregler man ønsker skal gjelde.

Internasjonal arv- og skifterett er et komplekst område og vil i de aller fleste tilfeller kreve bistand fra advokat. Advokatfirmaet Schjølberg, som driver arvehjelpen.no, er ett av svært få advokatfirmaer i Norge som spesialiserer seg innen internasjonale arvesaker. Advokatfirmaet Schjølberg kan nås på telefon +47 22 33 66 82 eller This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.