Arveavgift      

- avgift på mottatt arv eller gave. Eksisterer ikke lenger i Norge (opphevet f.o.m. 1.1.2014).

 

Arveforskudd                                    

- se forskudd (arv).

 

Arvegangsklasse                               

- betegnelse på de arveberettigede slektsledd. Arvegangen etter norsk lov (arveloven) omfatter tre arvegangsklasser. 1. arvegangsklasse går foran 2. arvegangsklasse osv. I prioritert rekkefølge:

1. arvegangsklasse består av avdødes livsarvinger (barn eventuelt barnebarn og/eller oldebarn).

2. arvegangsklasse består av avdødes foreldre og deres livsarvinger.

3. arvegangsklasse består av avdødes besteforeldre og deres livsarvinger.

 

Arvelater                                            

- død person. Den som etterlater seg arv.

 

Arveoppgjør    

- avvikling og oppgjør av avdødes dødsbo. I første rekke et oppgjør av avdødes gjeld og fordeling av overskytende formue blant arvelaters arvinger.

 

Arvepakt                                           

- et testament hvor testator binder seg til ikke å endre eller tilbakekalle testamentet. Dette i kontrast til alminnelige testamenter, som alltid vil kunne endres eller tilbakekalles. Hjemlet i arveloven § 56.

 

Arving     

- legalarving eller testamentsarving. En loddeier. Definert i skifteloven § 124 annet ledd. En arving mottar hele eller en andel av dødsboet, i motsetning til en legatar som mottar en spesifikk gave. Dette skillet er avgjørende for styringsretten over boet. Der legatar(er) kun har rett på en spesifisert gave, har arvingene styringsretten over boet. F. eks vil ikke en legatar kunne begjære offentlig skifte.

 

Avkall (arv)                                  

- frasigelse av arv, helt eller delvis. Synonymt med avslag på arv, men det er en tendens i juridisk teori å benytte avkall for å beskrive frasigelse av arv før arven er falt.

 

Avkorting (arv)                                

- avkorting i arv innebærer at arveforskudd en arving har mottatt mens arvelater var i live, skal avregnes (avkortes) i arvingens endelige arvelodd. Utgangspunktet er at arveforskudd ikke senere skal avkortes. Imidlertid kan giver/arvelater forutsette at avkorting skal finne sted.

 

Avslag (arv)       

- frasigelse av arv, helt eller delvis. Regulert i arveloven § 74. Synonymt med avkall på arv, men det er en tendens i juridisk teori å benytte avslag for å beskrive frasigelse av arv etter at arven er falt.

 

Bobestyrer (bostyrer)                  

- advokat oppnevnt av tingretten til å forestå skifte av et dødsbo under offentlig skifte.

 

Bouppteckning (svensk)                    

- tilsvarende skifteattest for personer som dør bosatt i Sverige. Bouppteckningen er et mer omfattende dokument enn en norsk skifteattest og er likere en melding om arv i sin form, men bouppteckningen tjener langt på vei samme formål som en norsk skifteattest.

 

Byfogdembete (Oslo)   

- særdomstol for bl.a. skifte av døds- og konkursbo i Oslo.

 

Deponering (av testament)  

- ordning hvor testamenter kan sendes til den lokale tingretten som besørger testamentet registrert og oppbevart i sitt arkiv. Sterkt anbefalt i det faren for (utilsiktet) ødeleggelse eller forsvinning av testament reduseres betraktelig. Tjenesten er belagt med et engangsgebyr á 0,8 R (pr. 1.8.2015 kr 688).   

 

Dødsbo

- den ufordelte formuesmassen som avdøde etterlater seg ved dødsfallet. Bestående av eiendeler og gjeld.

 

Dødsdisposisjon 

- disposisjon som først får konsekvens for giveren/arvelateren etter at han/hun er død. F. eks. «Peder Ås skal få min bil når jeg er død». Krever testament for å være gyldig.

 

Dødsformodningsdom                      

- en dom for at en forsvunnet person er død. I lovgivningen (nynorsk); dødsordskurd. Regulert av lov om forsvunne personer kapittel 3. F. eks der en person er forsvunnet i krig eller på sjøen. Hvis det ikke er tvil om at personen er død, vil domstolene kunne avsi dom umiddelbart. Hvis det er høyst sannsynlig at personen er død, kan sak først reises ett år etter at en med sikkerhet vet at personen sist var i live, med unntak for naturkatastrofer, annen stor ulykke, krig mv. hvoretter sak kan reises med en gang. I andre tilfeller kan sak reises først fem år etter at en med sikkerhet vet at personen sist var i live. Sak kan reises av personens ektefelle, samboer, arving eller en annen person som har et reelt behov for en avgjørelse om hvorvidt personen er død. 

 

Egenerklæring om privat skifte  

- erklæring fra en, flere eller samtlige av avdødes arvinger der arvingene påtar seg ansvaret for avdødes arv og gjeld. Etter mottatte egenerklæringer vil tingretten utstede skifteattest (se skifteattest), som regel 60 dager etter dødsfallet. (Se også privat skifte).

 

Ektepakt 

- formbundet avtale mellom to ektefeller om formuesordningen dem i mellom. I en ektepakt kan det bl.a. avtales at enkelte eiendeler skal, eller ikke skal, holdes utenfor et skifte. Se også særeie og skjevdeling. 

 

Enearving  

- der det kun er en arving i et dødsbo. F.eks. et enebarn etter ektefeller som ikke har skrevet testament. Eller en testamentsarving som er tilgodesett med alt testator etterlater seg.

 

Falt arv         

- arv som foreligger; arvelater er død, arveretten har oppstått (skjer ved dødsfall). Begrepet benyttes for å understreke at arven ikke er fremtidig, men at arveretten allerede er oppstått.

 

Felles testament

- testament hvor flere personer disponerer til fordel for samme mottaker. Hjemlet i arveloven § 49 tredje ledd.

 

Forbigått arving

- en arving som ikke har fått, eller kun har fått deler av, den arv han eller hun rettmessig har krav på etter arvelater.

 

Foreldelse (av arverett)                  

- retten til å kreve arv faller bort 10 år etter arvelaters bortgang. Arveloven § 75

 

Forhåndsutlodning                            

- utbetaling av falt arv fra dødsboet til en arving, før det endelige arveoppgjøret.

 

Formuesfullmakt    

- fullmakt utstedt av tingretten til en arving i boet for at arvingen skal kunne innhente informasjon om avdødes formuessituasjon (m.a.o. formue og gjeld), før boet er overtatt til privat skifte/skifteattest er utstedt (se skifteattest).

 

Forskudd (på arv)   

- en sum og/eller gjenstand gitt til en arving av arvelater, mens arvelater fremdeles er i live. Ofte gitt som gave med forutsetning om senere avkorting. Gjenlevende ektefeller som sitter i uskifte er underlagt begrensninger i retten til å gi forskudd på arv (se uskifte). Se også avkorting (i arv).

 

Forsvunnet arving

- se fraværende arving.

 

Forsvunnet testament                        

- bortkommet testament som ikke er tilbakekalt. Se arveloven § 69. Kan likevel gjelde hvis innholdet kan klarlegges og det ikke foreligger grunn til å tro at testamentet er tilbakekalt.

 

Frafall (arv)                                  

- synonymt med avslag på arv, men begrepet frafall ble først og fremst benyttet i den tidligere arveavgiftslovgivningen.

 

Fraværende arving                            

- en arving som en, ved skifte etter arvelater, ikke vet hvor er eller som antas å være død (også kalt forsvunnet arving).

 

Gave

- ensidig disposisjon som ikke betinger motytelse.

 

Gjensidig testament

- testament hvor testatorene gjensidig tilgodeser hverandre, typisk ektefeller. F.eks «Vi, Ola og Kari Nordmann, bestemmer at den av oss som lever lengst, skal arve alt den førstavdøde etterlater seg.». Ett gjensidig testament vil også kunne være et felles testament. Se arveloven § 49 tredje ledd.

 

Gjenstandslegatar

- en person som i arvelaters testament er tilgodesett med en eller flere spesifiserte gjenstander (f.eks. «Peder Ås skal arve min frimerkesamling.», Peder er da gjenstandslegatar til frimerkesamlingen). Se også sumlegatar.

 

Grant of Probate (engelsk)

- tilsvarende skifteattest for personer som dør bosatt i et land med anglo-amerikansk rettstradisjon. Utstedes bl.a. av skifterettene i Storbritannia og USA samt en rekke andre tidligere britiske kolonier. I noen land/jurisdiksjoner er utstedelse av Grant of Probate ikke påkrevd i det notarialbekreftet testament anses å være det sentrale legitimasjonsdokumentet ved dødsboskifter, i disse landene er utstedelse av Grant of Probate ofte avgiftsbelagt.

 

Husmorsameie/innsats

- etter «husmordommen» (Rt. 1975 side 220) er det sikker rett at husmorens arbeid i hjemmet vil kunne være av betydning på skifte.

 

Insolvent (dødsbo)

- dødsbo hvor gjelden er større enn verdiene i boet. Dødsboet har negativ formue. Det er intet å fordele til arvingene.

 

Internordiske arveoppgjør

- dødsboer med tilknytting til to eller flere nordiske land (Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige). F. eks der avdøde var statsborger i ett nordisk land, men døde bosatt i et annet eller der avdøde satt i uskifte etabler i ett nordisk land, men døde bosatt i et annet. Som regel er disse tilfellene regulert av den Nordiske arverettskonvensjonen.

 

Intestat

- arvelater som dør uten å etterlate seg testament, dør intestat. Arvefordelingen vil således følge arvelovens bestemmelser. I Norge, hvor det foreligger begrensinger i testasjonsfriheten, er det ikke uvanlig å dø intestat, særlig for de som har livsarvinger.

 

Klausulert særeie

- der særeie er et vilkår for en gave eller testasjon. F.eks Peder bestemmer i sitt testament at «Marte skal arve alt jeg etterlater meg, som sitt særeie». Særeie vil da sies å være klausulert, og særeiebestemmelsen anses som et vilkår for at Marte skal kunne ta arv. Marte kan med andre ord ikke senere avtale med sin ektefelle Ola at arven etter Peder skal inngå i deres felleseie (dette med mindre arvelater åpner for slik omgjøring av det klausulerte særeie i testament- eller gaveklausulen). Klausulert særeie er regulert i ekteskapsloven § 48.

 

Legalarving

- arving i kraft av slektskap eller ekteskap (i motsetning til testamentsarving).

 

Legatar  

- en person som i arvelaters testament mottar et eller flere spesifisert(e) objekt(er) (se gjenstandslegatar og sumlegatar). Definert i skifteloven § 124 tredje ledd.

 

lex Michelsen

- bestemmelsen i arveloven § 29 første ledd annet punktum hvoretter arvelater kan begrense en livsarvings pliktdelsarv til kr 1 000 000. Ofte kalt lex Michelsen, etter Christian Michelsen som foranlediget bestemmelsen ved en lovendring i 1918 i den daværende arveloven slik at han kunne opprette et veldedig fond i sitt testament på bekostning av sine livsarvinger.

 

Livsarving

- avkommet til arvelateren, normalt arvelaterens barn. Hvis arvelaters barn er død, vil barnets barn (barnebarn) tre inn i hans/hennes sted. Hjemlet i arveloven § 1.

 

Livsdisposisjon

- en disposisjon som oppfylles og får direkte konsekvens for giveren/arvelateren mens han/hun er i live. F. eks å gi bort en gave med umiddelbar virkning.

 

Loddeier

- se arving.

 

Melding om arv                                 

- en melding til skattemyndighetene med oppstilling over dødsboets verdier og kreditorergjeld samt fordelingen til boetsarvinger. Meldingen ble benyttet for å beregne arveavgift og skulle som hovedregel sendes skattemyndighetene innen 6 måneder fra dødsfall. Melding om arv er ikke lenger i bruk/relevant i det arveavgiften er opphevet, i stedet oppgir arvingene det mottatte beløp i sin selvangivelse (men da uten at det beregnes avgift). Også kalt arvemelding.

 

Naturalutlegg

- utdeling av en bestemt eiendel. Regulerers i skifteloven § 61. Hovedregelen i skiftesammenheng er at utdelingen foretas i penger. I visse tilfeller kan en arving likevel få naturalutlegg i en bestemt eiendel, fortrinnsvis der ingen av de øvrige arvingene motsetter seg det eller loven åpner for slikt naturalutlegg. Typiske eiendeler som vil kunne være gjenstand for naturalutlegg er bolig og fritidseiendom.  

 

Nødstestament

- testament som kan opprettes der brå eller farlig sykdom eller hvor annet nødstilfelle hindrer opprettelsen av et alminnelig skriftlig testament. Fritatt for visse formkrav. Regulert i arveloven § 51. Det er to alternative former for nødstestament;

muntlig; testator kan gi testamentet muntlig til to (samtidige) testamentsvitner. Vitnene setter så straks opp testamentet med påskrift om forholdene som har hindret opprettelsen av et alminnelig skriftlig testament.

skriftlig; hvis testator ikke får tak i to testamentsvitner, kan han opprette testamentet skriftlig uten vitner.

 

Odel (odelsrett)

- løsingsrett til odlingsjord. Odelsretten har i første rekke odlerens (eierens) eldste livsarving og hans/hennes linje, deretter nesteldste livsarvings linje, osv. 

 

Odlingsjord

- landbrukseiendom på over 25 dekar dyrket mark eller over 500 dekar skogareal, og som er odlet (har vært i familiens eie i mer enn 20 år; perioden for odelshevd).

 

Offentlig skifte

- dødsboskifte der tingretten forestår skifte etter avdøde. Tingretten oppnevner en advokat som bostyrer for dødsboet, som så gjennomfører bobehandlingen. Det endelige arveoppgjøret avsies av tingretten i rettsmøte, som en kjennelse. Offentlig skifte tilhører unntakene av dødsboskifter, i det hovedregelen er at dødsboer skiftes privat. (Se også privat skifte).

 

Overformynderiet  

- kommunal instans for ivaretagelse av umyndige og vergetrengendes interesser. Avskaffet ved ikrafttredelse av vergemålsloven av 26. mars 2010, 1. juli 2013. Funksjonen er nå overtatt av Vergemålsavdelingen  (Fylkesmannen).

 

Pliktdelsarv

- to tredjedeler av arvelaters formue er pliktdelsarv for livsarvingene, dog slik at pliktdelsarven kan begrenses kr 1 000 000. Se arveloven kapittel IV. (Se også lex Michelsen).

 

Privat skifte

- dødsboskifte der arvingene selv tar ansvaret for, og gjennomfører, dødsboskifte etter avdøde (enten selv eller ved fullmektig/advokat). Privat skifte er hovedregelen, og den mest vanlig formen for dødsboskifte i Norge. (Se også offentlig skifte).

 

Proklama

- kunngjøring med et lovbestemt innhold hvor avdødes kreditorer oppfordres til å melde kravet sitt i dødsboet innen 6 uker (proklamafristen). Fordringer som ikke er meldt innen proklamafristens utløp blir prekludert (bortfaller), derav begrepet preklusivt proklama. Proklama kan rykkes inn før boet overtas til privat skifte, hvis en ønsker eller har behov for å kartlegge en uoversiktlig gjelds-/kreditorsituasjon. Proklama vil ikke ramme skattekrav, tilbakeholdsrett eller pantekrav. Se skifteloven 12te kapitel.

 

R (rettsgebyr)

- rettsgebyrsats, oppdaterte satser finner du her: http://www.domstol.no/no/Sivil-sak/Sakskostnader/Rettsgebyr.

 

Samboer(e)

- to personer over 18 år, som ikke er gift, registrert partner eller samboer med andre, som lever sammen i ekteskapsliknende forhold.

 

Sammensatt skifte 

- skifte mellom avdødes arvinger og gjenlevende ektefelle. Kalt sammensatte skifter fordi dødsboskifte i realiteten består av to skifter; først et formuesskifte mellom ektefellene (tilsvarende et skifte ved en skilsmisse), så et skifte av avdødes formue mellom særkullsarvingene og gjenlevende ektefelle. Slike skifter kan bli kompliserte og ikke sjelden gjenstand for konflikt. Se ekteskapsloven kapittel 15.

 

Sekundærdisposisjoner

- bestemmelse, testament, om fordelingen av arv etter at lengstlevende av testatorene har gått bort.

 

Skifte

- prosessen hvor avdødes formue kartlegges, gjøres opp og fordeles bl.a. avdødes arvinger.

 

Skifteattest

- det sentrale legitimasjonsdokumentet i et dødsbo. Attesten utstedes av tingretten der avdøde var bosatt. Av attesten fremgår tingrettens saksnummer, angivelse av avdødes navn, fødselsnummer, adresse, dødsdato, avdødes sivile status, arvingenes navn, adresse, fødselsdato, arvingtype, opplysninger om testament (hvis det foreligger), opplysninger om hvilke arvinger som har overtatt ansvaret for avdødes forpliktelser.

 

Skifteavtale

- ved dødsboskifte; avtale mellom arvingene om hvordan arven etter arvelater skal fordeles. Som regel en skriftlig avtale. Skifteavtaler er ikke påkrevd ved dødsboskifter, men kan være nyttig der arvingene har kommet til enighet om en annen eller mer spesifikk fordeling enn det som følger av arveloven eller arvelaters testament, eller hvor arvingene er kommet til enighet om en, juridisk eller tolkningsmessig, usikkerhet i arveoppgjøret.

- ved skilsmisse; avtale mellom (tidligere) ektefeller ved separasjon/skilsmisse om fordelingen av ektefellenes formue. Som regel en skriftlig avtale. Tidligere skifteavtaler kan få betydning ved arveoppgjør, avhengig av avtalens innhold.

 

Skifteretten

- skifteretten som egen domstol eksisterer ikke lenger, og begrepet er således ikke i bruk. I stedet har Tingrettene overtatt skifterettens ansvarsområde og som regel organisert som en egen «skifteavdeling». I Oslo gjelder en særordning (se Byfogdembete). 

 

Skiftetakst

- en takst utferdiget av tre skjønnsmedlemmer (takstmenn og/eller eiendomsmeglere) oppnevt av tingretten, som så avhjemles i rettsmøte. Takstverdien skal svare til eiendelens markedsverdi. Se skifteloven § 125.

 

Skiftetvist

- en forenklet domstolsprøving av uenighet mellom arvinger i et dødsbo under offentlig skifte. Uenigheten avgjøres av tingretten som en skiftetvist, etter skifteloven kapittel 4. Ved privat skifte løses uenigheter ved alminnelig søksmål.

 

Skjevdeling

- det en ektefelle tok med seg inn i et ekteskap kan han/hun kreve holdt utenfor et skifte med sin ektefelle. Det samme gjelder midler han/hun har mottatt som arv eller gave under ekteskapet. Bestemmelsen som regulerer skjevdeling er ekteskapsloven § 59. Særlig relevant ved sammensatte skifter, se ekteskapsloven § 77 første ledd.

 

Solvent (dødsbo)

- et dødsbo hvor det er større verdier enn gjeld. Dødsboet har en positiv formue etter at gjelden er gjort opp.

 

Sumlegatar

- en person tilgodesett med en spesifisert sum i arvelaters testament. F.eks «Amnesty International skal arve kr 100 000», Amnesty er således sumlegatar til kr 100 000. (Se også gjenstandslegatar).

 

Særeie

- eiendel(er) som ikke inngår i felleseie med ektefelle. For å etablere særeie kreves ektepakt. Se også skjevdeling som langt på vei har samme virkning som særeie, krever ikke ektepakt, men vil kun gjelde for visse eiendeler.

 

Særkullsarving

- særkullsbarn, særskilt livsarving, særlivsarving etter kun den ene ektefellen, eller (hvis særkullsarvingen er død) livsarving til særkullsarvingen. Av særlig betydning i forhold til reglene om uskifte.

 

Testament

- formbundet disposisjon/dokument hvor en levende person bestemmer hvordan hans/hennes formue blir å fordele etter vedkommendes død. Et dokument som inneholder av dødsdisposisjoner. Det stilles krav til et testaments former, bl.a. samtidig vitnebekreftelse av to uhildede personer over 18 år. Testamenter er regulert i arvelovens andre del (kapitlene VIII til XII). Se også; arvepakt, deponering, felles testament, gjensidig testament og testamentsvitne.

 

Testamentsarving

- en person som er tilgodesett i arvelaters testament med en andel av arvelaters formue. F. eks «Marte Kirkerud skal arve 1/3 av det jeg (netto) etterlater meg.», Marte er testamentsarving til 1/3. Kontrast; se legatar.

 

Testamentsvitne

- person over 18 år som testator har godtatt, som er til stedet samtidig som testator underskriver testament, og vet at dokumentet skal være et testament. Personen kan ikke være sinnssyk eller i høy grad sjelelig svekket. Et testamentvitne kan ikke være tilgodesett i testamentet, ei heller kan vitne være ektefelle, slektning i rett opp- eller nedstigende linje, søsken til noen som er tilgodesett i testamentet eller hvis av en av disses ektefelle er tilgodesett. For opprettelse av testament er det krav om to testamentsvitner.

 

Testator

- personen som oppretter eller har opprettet testamentet.

 

Uskifte 

- gjenlevende ektefelles rett til å overta ektefellenes felleseie uten å skifte med førstavdødes andre arvinger. Først når lengstlevende ektefelle dør, gifter seg på nytt eller er samboer i mer enn to år vil uskifteboet gjøres opp med førstavdødes arvinger. Til gjengjeld er ektefellen som sitter i uskifte underlagt visse begrensninger i adgangen til å gi bort gave og fast eiendom. Uskifteordningen er regulert i arveloven kapittel 3. Samboere vil i visse tilfeller ha en begrenset uskifteadgang. Uskifte med grunnlag i samboerskap er regulert i arveloven kapittel 3 A.

 

Uskifteattest  

- skiftemyndighetenes offisielle bekreftelse på at gjenlevende har overtatt boet i uskifte. Gir gjenlevende samme legitimasjon som en skifteattest.

 

Uskiftebo

- felleseie/formuen som gjenlevende ektefelle blir sittende med i uskifte

 

Vergemålsavdelingen

- tidl. Overformynderiet, nå lagt inn under Fylkesmennene.